Det aller meste av historie er hentet fra en av historieguruene i bygda, Nils Erik Bjørklund, som selv har gått på skolen og vært ivrig medlem av laget. Mye under her er direkte kopiert fra den flotte presentasjonen han lagde i anledning feiringen av husets 100-års dag. Asbjørn Gundersen (f. 1930) har vokst opp i huset som lærersønn, og har sammen med kona Harriet bidratt med bilder og verdifulle historier fra dagliglivet i huset. Harald Kristiansen (f.1939), tidligere elev på skolen og tidligere formann for UL Samhold, har med sitt mesterlige fortellertalent fargelagt og fylt inn historien ytterligere.

Har du informasjon om ansikter, datering på bilder, korrigering av årstall, bilder eller annet som er interessant for historien? Ta kontakt på 47647117 eller post@krabbelv.no. Denne siden oppdateres jevnlig framover.

• Først presenteres husets historie som skolebygg fra 1922 – 1962
• Deretter følger UL Samholds historie, som fra 1964 eier og driver skolebygget videre som bygdehus.

Skole og bolighus 1922 – 1962

Skolebygget ble oppført i 1922, og ble kalt for Krabbenes skole all den tid den var skole. Grunnen til navnet, var at den tidligere skolen i bygda lå på Krabbenes. Laurits Karoliussen eide det huset. Asbjørn Gundersen erindrer at han var til stede da bildet over ble tatt: Presten hadde hatt andakt, gikk ut og så alle skiene som sto oppetter veggen – og tok bildet. Bildet er sannsynligvis tatt under krigen, tror Asbjørn.

Bygget var skole og internat frem til 1962. I 1964 fikk ungdomslaget Samhold kjøpe huset. Planen var da opprinnelig at det skulle hete Samholdtunet. Selve eiendommen het «Rydningen» da skolen ble bygd. Denne eiendommen ble solgt til kommunen en tid før 1922 av Jensine og Petter Nilsen som bodde på Kraknes gård.

Et av de helt få bildene som eksisterer fra tida huset var skole. Navn og årstall ukjent. Lærer Gundersen ute til høyre.

Søndagsskole. Navn og årstall ukjent. Bakerst fra venstre: Ingrid Kristiansen (?. gift Domsten), Jostein Gundersen, Bjørnar Kristiansen, Kåre Pettersen, ukjent, Hans Bjørklund. Midtre rekke, nr. fire fra venstre: Judith Kristiansen (gift Tøllefsen, bodde på gården Hansnes), Olaf Pettersen, ukjent, ukjent, Guri Bjørklund (som drev søndagsskolen sammen med Ingebjørg Toften), Kristofa Gundersen, Agnes Kristiansen (?). Foran fra venstre: Ukjent, Kjell Kristoffersen (?), Harald Kristiansen, ukjent, ukjent, Jens Jakob Jakobsen, Inge Jakobsen. Helt foran fra venstre: Ukjent, Henry Pettersen.

Det eneste bildet vi har funnet fra inne i selve skolestua. Asbjørn og Harriet tror bildet er fra Kristofa og Ragnvalds bryllup.

Lærer Ragnvald Gundersen, hans kone Kristofa og sønnene Asbjørn og Jostein bodde i selve skolebygget de første ca. 20 åra etter oppføringen av skolen. Elevene kom gående til skolen hver dag, til fots om sommeren og på ski om vinteren. Ragnvald jobbet vekselvis to uker på Krabbenes skole og to uker på Netvold skole ved Kvaløysletta, og rodde eller gikk på ski imellom disse. Asbjørn erindrer at han og bror Jostein sov på det loftsrommet med vindu mot Ringvassøy. Far Ragnvald og mor Kristofa bodde i loftsrommet med vindu mot fastlandet. I sørlige loftsrom, med vindu mot Tromsøya, leide Anny Olsen med barna Nils og Erna ca. fra 1940-1947. Hun var skilt, noe som var uvanlig den gang. Både sørlige og nordlige soverom på loftet hadde to alkover hver.

Asbjørn (fra venstre) og Jostein nedenfor skolen. Asbjørn forteller at Jostein var veldig nysgjerrig og gjerne ville prøve det spennende kameraet, og derfor gikk inntil fotografen. I bakgrunnen ser vi også vedsjåen til høyre.

Kristofa, Jostein eller Asbjørn og Ragnvald. Folkene i bakgrunnen er ukjent

Asbjørn, Jostein og Ragnvald.Til høyre for dem ser vi sjåen, som hadde tre utedoer: en for jenter, en for gutter og en for familien Gundersen.

Nede i det som i dag er lillestua, hadde familien sin stue med komfyr. Dagens kjøkken var kjøkken også den gang. Asbjørn husker at huset var dårlig isolert og kaldt. Han hadde etter hvert som sin faste oppgave å fyre i huset og tenne petromaxen (parafinlampa) om morgenen, samt vaske i skolerommet. Når det var tid for rundvask i huset, måtte man stå på høye bukker for å nå opp til taket i skolestua – man fikk nesten høydeskrekk, minnes Asbjørn. Harald forteller at man på denne tida stakk torv til å brenne. Ragnvald hadde en torvsjå i marka langt ovenfor skolebygget. Man brukte torv også til å fyre i selve skolestua. Når det var godt vær, kunne Ragnvald foreslå en tur opp i lia. Elevene gikk iblant helt til Austeråsvarde på ski. Det var steikandes langt, sier Harald, «men vi gikk opp og karra oss ned igjen». Da dro de en stor skikjelke med seg opp til torvsjåen i forbifarten, og på tur ned igjen lastet de den full av striesekker med torv.

Veien forbi skolen i 1958. Tida før dette var transportnettet i hovedsak på sjøen eller til fots. Familien Gundersen brukte båten Tito når de skulle lengre avsted, men de hadde ellers en robåt de ofte var ute i. «Katten gjekk ned i fjæra og skreik hvis ho ikke fikk være med» og var derfor fast mannskap om bord i robten. Asbjørn har malt dette minnet.

Asbjørn, Jostein og katta, malt av Asbjørn. Mulig bildet under var modell, tror Asbjørn.

Pus, Jostein og Asbjørn i båten.

Asbjørn vokste opp i en helt annen tid hva gjelder helsehjelp og avstander. Han og Harriet forteller om flere skjebner som vitner om dette: Den første gutten i søskenflokken, også med navnet Asbjørn, døde to uker gammel av lungebetennelse. Han ligger i dag begravd på Gåsvær kirkegård. Vi vet foreløpig ikke om han døde etter at de hadde flyttet til huset. Asbjørn opplevde også som ungdom at en nær bekjent og jevnaldrende gutt på Vengsøya, der Asbjørn hadde sine besteforeldre og hadde tilbragt mye tid, døde av blindtarmbetennelse. Jostein brakk armen som 6-åring, og denne ble gipset uten noe røntgen. Leddet ble nærmest stivet av, og dette skulle følge Jostein som et handikap gjennom livet. Datidens fysioterapi gikk ut på å «knekke opp» leddet. Asbjørn forteller at Jostein brukte å ro frem og tilbake fra Akselelva til Krabbelva, og stolt komme inn til moren hvis han hadde fått litt større vinkel på albuen enn før.

På vei ut med robåten

Båten Tito, Gundersens «husvogn» som Asbjørn beskriver den

Tida før veien gjennom bygda kom. Elevene gikk til skolen om sommeren, og på ski om vinteren, inntil 4 km hver vei. Asbjørn sier elevene ble veldig spreke, men også til dels veldig slitne mot slutten av de to ukers skoleperiodene. Etter første verdenskrig, satte regjeringa Nygaardsvold i gang et sosialt tiltak kalt «Nødsarbeid». Flere i bygda jobbet da med å lage en veistubb som gikk fra skolebygget og 5-600 meter nordover.

Her kommer bilde av Ingrid (fra Asbjørns albumer)

Under følger gamle bilder fra Asbjørns album, fra ulike og til dels ukjente sammenhenger.

Veien har kommet. Blide folk (sansynligvis Kristofa til venstre) og Krabbelv i bakgrunnen. Huset vi ser i bakgrunnen, nedenfor veien, er sannsynligvis huset til Antone og Ingebrigt Antonsen som brant opp.

Ukjent kar, Kristofa og Ragnvald sør for huset

Kristofa og Ragnvald med barnebarna, kusinene Merete og Lisbet.

Foran fra venstre: Harriet Gundersen (Asbjørns kone) med vesle Merete, Kristofa Gundersen, Aminda Kristoffersen som var Kristofas søster(?), Jostein Gundersen med vesle Lisbet, Britt Gundersen (Josteins kone). Bak fra venstre: Karin Jakobsen (fra Finnes, og Jostein og Asbjørns kusine), Britt Kristoffersen (også kusine av J. og A.), Ragnvald Gundersen

Sannsynligvis en lærersamling på Øyås, tror Asbjørn – tidsriktig antrukket. Foran fra venstre Kristofa og Ragnvald? Ellers ukjent.

Ungdomslaget Samhold 1921 – i dag

I 1921 ble Krabbenes ungdomslag stiftet på Krabbenes. Laget var samlingspunkt for ungdommen fra Futrikelv til Finnvikelv, som beskrevet i lagets lover. Sør for Finnvikelva var det UL Rødtind som regjerte.  Laget het Krabbenes Ungdomslag fram til 1934, da det skiftet navn til UL Samhold. Her ser vi Anna og Karl fra Krabbenes, som var med å starte laget og satt i styret fra starten.

Hilda og Nora var søstre, og vokste opp på Steinmyr gård – som lå nede ved havet ved Krabbelva. Nora giftet seg med Einar Kristiansen og bosatte seg på Hansnes gård. Einar var Harald Kristiansens onkel.

Karl Krabbenes hette Karl Lauritsen, men ble kalt Karl Krabbenes fordi han bodde på Krabbenes. Harald Kristiansen kan huske at ungdomslaget hadde møte i stua hjemme hos ham, der de øvde seg på å diskutere emner de syntes var aktuelle.

Fra start hadde ungdomslaget 11 medlemmer. Kontingenten fra starten var 1 krone året, og pengene ble brukt til å kjøpe sangbøker. Laget ble med i Noregs ungdomslag, og sang-leiker var det på alle møtene.

Damegjeng. Medlemmer av ungdomslaget? Navn, sammenheng og årstall mangler. Gudrun Kristoffersen er nr. fire foran fra venstre, og rett bak er muligens Judith Jakobsen.

De følgende bildene er fra Grønnåsen. Dette er navnet på den 22,5 mål store skogseiendommen laget fikk kjøpe av medlem Jakob Jakobsen Finnes (han med kaffekjelen på bildet under) for den nette sum av 50 kroner. Norge hadde gått ut av unionen med Sverige, og planting av skog var en del av tidsånden der Norge skulle bygges og bli sterkere som nasjon. Det ble plantet gran, furu og lerk i Grønnåsen. Plantingen var sosial og det var telting, festing og planting om hverandre. Plantingen ga også inntekt til laget – det ble solgt juletrær i 20-30 år, 20-40 trær i året. I dag står skogen urørt, og har en pen liten «lund» av furutrær og grantrær. Den tilhører per 2026 ennå ungdomslaget.

På de følgende bildene – sannsynligvis alle fra Grønnåsen – trengs mer informasjon om navn og evt årstall – ta kontakt på 47647117 eller post@krabbelv.no 🙂

Grøtsteinen – En kleberstein i Grønnåsen som det gikk an å risse navnet inn i. Den dag i dag kan man gå til steinen og finne noen av navnene på disse bildene. Her Jenny Finnes, Hans T, Klara, Jakob F, Helga, Ruth, Karl Karlsheim, Gudrun Toften

Vår 1938. F.v Sverre T, Anton, Helge T, Aslaug L, Normog Helga, ukj, Gunvald, Elsa, Asbjørg, foran Per K, Erling, Klara T, neste rekke Leif K, Lindvald, ukj, Børre, Hans t, F; Johan, Klara Karoline

Jenny Finnes, Klara og Karl Eilertsen, Hans Toften Ukj, mulig Toften, Helga og Jakob Finnes + en i røken

Ingen navn er oppgitt på dette bildet – foreløpig.

Karl Eilertsen, Jakob Finnes, Hans Toften(Bråten) Harry Eilertsen

Bak: Karl Eilertsen, ukj, Gudrun, Jakob, Hans Toften(Bråten). Foran: Helga, Jenny Finnes, Klara Eilertsen, Agnes Karlsen

Ragnvald drev revefarm som sto ovafor husene hans.

Ungdomslaget hadde såpass sterk drøm om eget hus at de faktisk ordnet seg med hustomt. Karl Lauritsen på Krabbenes solgte ei tomt til laget v/formann Gunvald Eilertsen i ei flott bukt (bildet over) mellom Krabbenes og Krabbelva i 1944. Prisen var 300 kr og tomta var litt over ett mål. Tomta blir i skjøtet omtalt som «Samholdheimen» og planen var å bygge huset ved samme navn der – men det var ikke penger til dette i laget i det hele tatt, beskriver Harald Kristiansen. Per 2026 har laget ennå denne tomta, som fremdeles er ubebygd.

En ny æra: UL Samhold overtar skolebygget

Inge Finnes og Jonny Bråten

Selve skjøtet var det formann Harald Kristiansen som signerte etter vedtak i styret.

Ungdomslaget fikk 2500-3500 kr fra veilaget. Dette var nok til å kjøpe inn stoler og bord, og det kunne holdes fest for å feire huskjøpet. Harald Kristiansen tok bussen til byen i ens ærend for å kjøpe det han mener var 50 stoler og bord.

Når Øyåsbakken boligfelt senere ble bygd, fikk huset lov til å kople seg på vannledningen fra Simavika til byen. Før hadde de hatt vann inn via et rør under veien fra en brønn opp mot Øyås. Dette røret var et jernrør som Harald Kristiansen, broren Georg samt Peder og Svein Sedolfsen grov ned for hånd. Dette var etter at skolen hadde blitt internat. Før dette var det en eldre vannledning i samme trase.

Harald minnes at alle gulvbordene fra storsalen ble tatt med til hans båtverksted og kjørt gjennom dimensjonshøvel slik at malinga ble borte. Harald forteller også at taket som ble revet, var et «falskt tak» på kjøkkenet som var bygd for å skjule kloakkrør fra toalettene som ble bygd i 2. etasje i 1973. Forresten påpeker Harald at ombyggingen ble utført i 77 – og at dette var en meget vellykket dugnad der resultatet taler for seg selv. Jobben skulle egentlig starte i 76, men prosessen ble forpurret av et møte laget hadde der enkelte kom med fullstendig ufaglige argumenter (Haralds ord). Året etter startet de opp uten noe forutgående møte.

Harald Kristiansen kjøpte jerndipen når Sandnessundbrua var ferdig bygd. Han kjøpte også ei ytterdør under ombygginga av skolen. Begge deler donerte han til ungdomslaget under ombygginga 76-77

Det var så mange som ville feire laget, at gammelskolen rett og slett ikke var stor nok for feiringa. Derfor feiret de i Kvaløyvågen.

Harald Kristiansen beskriver arbeidet som ble gjort med kjelleren som fantastisk utført arbeid!

Bildene vi ser på veggen i lillestua, hang i følge tidligere elev Harald K. på veggen ned mot havet i den gamle skolestua. I tillegg forteller han at det hang en innrammet teaterplakat fra «Reisen til julestjernen» i skolestua. Skoleelevene (eller ungdomslaget? ) dro med båten «Jan Kåre», ført av Sverre Jensen, fra bygda til byen for å se teateroppsetningen. Dette var rundt 1949. Teaterutøverne ble imponert over gjengen som kom med båt for å se dem, og forærte dem plakaten. Plakaten er dessverre borte.

Vet noen som leser dette hvor plakaten er, hadde det vært veldig stas å henge den opp i gammelskolen igjen. Det samme gjelder annen gammel veggpynt 🙂